Lokal vs. global kunnskap og innovasjon

I Norge har vi en kultur hvor "vi selv vet best". Vi vil helst gjøre oppgavene selv enn å se om det finnes andre som har ekspertise og slippe dem til. Ut i fra et slikt handlingsmønster skjer det lite ny innovasjon i verdensmålestokk. Det blir heller lokal innovasjon og unødvendig mye ressurser på å finne opp løsninger som allerede finnes.

 

Ved å gjøre det på vår egen måte enn å be om råd fra en ekte ekspert, er risikoen mye større for at det også ender med dårlige beslutninger som kan medføre store negative konsekvenser. Vi bør alltid utfordre våre egne og andre sine ideer og påtenkte beslutninger, med å hente inn fagkompetanse på toppnivå. Det er tross alt ekspertene som vet å stille de rette kritiske spørsmålene og som ofte også har gode løsninger med seg i ryggsekken. Hvis du tror det er kostbart å leie inn en ekspert, vent å se hva kostnaden blir om du ikke gjør det.

 

Vi bør forstå at det eneste riktige er å ta steget ut av vår lille boks og da mener jeg kontoret, bedriften, byen og landet. Vi må ut i verden for å sette lupen på den verden vi lever i og hva andre driver med. Vi må bli mer nysgjerrige på hva som allerede finnes og hva som da evt. kan forbedres. Viktig er det også at grundere og andre som oppsøker oss med nye ideer, gi dem en sjanse til å bevise at ideen faktisk virker. Ofte møter jeg ledere som allerede har bestemt seg før jeg kommer inn i møterommet, før ideen og løsningen er presentert. I utlandet selges mine ideer og løsninger i stor skala – som hakka møkk. Mens i Norge beveger vi oss fremdeles med hest og kjerre. Skal vi bevege oss fra et oljesamfunn til et kunnskapssamfunn trenger vi å gjøre en kulturell kjempedugnad på nasjonalt nivå om vi i det hele tatt skal hevde oss internasjonalt.

 

Siden jeg startet eget foretak for 21 år siden har jeg vært veldig opptatt av å tilegne meg fagkunnskap innen min bransje. Grunnet dårlig tilgang på fagbøker og en lite utviklet bransje her til lands måtte jeg få et overblikk på hva som foregikk og var tilgjengelig ute i den store verden. Siden den gang har jeg holdt mitt fokus og kontaktnett der ute selv om jeg bor i Norge, fordi svært få i Norge sitter inne med internasjonal fagkunnskap og kompetanse innen den bransjen jeg representerer. En bransje som årlig omsetter for over 200 milliarder norske kroner bare i Norge. Bransjen handler om møter, mennesker og endringer.

 

Det er alltid den øverste leder som sitter med ansvaret og i dette tilfellet er det Erna Solberg. Jeg er for Høyre sin politikk, men også politikk fra andre partier slik mange av oss er. Så til deg Erna; har du tid til å se nærmere på hvordan vi kan omstrukturere disse 200 milliardene? Responsen jeg ofte møter fra toppsjefer er at «ja dette er kjempeviktig, snakk med min leder for bla bla bla». Så når jeg da møter denne mellomlederen som er neddynget med fem andre ventende prosjekter, er det lett å høre «ja veldig interessant, men vi har ikke tid akkurat nå». Da er det enkelt for meg å dra tilbake til utlandet hvor de faktisk er sultne på det jeg har i ryggsekken.

Del dette:

Legg inn en kommentar